00:00
Hei, det her er Lars fra Avhørt, og før vi går i gang med dagens episode er det en ting jeg er nødt til å fortelle om. For lørdag 26. september kan du nemlig se Avhørt live på Quality Hotel i Sarpsborg. Stein Morten, Helge og jeg tar med oss podcasten opp på scenen, og vi lover deg historier, detaljer og ting vi ikke kan fortelle på samme måte i podcasten. Så hvis du liker Avert, kom og møt oss live på Quality Hotel i Sarpsborg lørdag 26. september.
00:37
Billetter finner du på ticster.no, det er altså t-i-c-k-s-t-e-r.no, ticster.no. Og hvis du vil ha enda mer fra vårt univers, kan du også få med deg grenseløs på scenen kvelden før med Jonny Haglund og Stein Morten Lier. Lørdag 26. september, billetter finner du på tixter.no.
01:07
Lars, vi har lagt merke til litt mistenkelig oppførsel. Kan du forklare hvor du befant deg tirsdag kveld?
01:14
Hjemme, foran TV-en.
01:15
Ja, men hvorfor ropte du så høyt at naboene reagerte da?
01:19
Fordi det var Champions League selvfølgelig.
01:20
Ja, det skjønner vi. Champions League er endelig tilbake. Større, villere og mer dramatisk enn noen gang.
01:29
Vi snakker fotballens røde løper med alle de store gigantene. Du har Real Madrid, Barcelona, Bayern München, Liverpool, PSG og Manchester City.
01:40
Og Manchester United er endelig tilbake. Men denne gangen er det ekstra mye å juble for. Norge inntar Europa med hele to lag, både Boduklimt og Viking.
01:50
Og i tillegg får vi følge de norske VM-heltene fra sommerens eventyr når de møter Europas aller beste.
01:57
Så da innrømmer du altså at du også kommer til å sitte foran TV-en?
02:02
Ja, men den gangen her skal jeg skru av mobilen. Champions League er tilbake fra tirsdag 8. september. Følg dramatikken på TV2 Play.
02:13
Du lytter til en podcast fra Baton Media. I forrige del av vår prat med Ronny-René Ravén fikk vi høre om hans oppvekst, om militæroppdragene i Libanon og den uendrige spenningssøken som førte til at han prøvde kokain for første gang.
02:34
I denne andre og siste del med Ronny får vi høre ham fortelle om hans spiral ned i den mørke rusen som kunne endt fatalt både for ham selv og for andre.
03:04
Og så begynte jeg å drikke på en måte som gjorde at jeg fikk blackouts og ikke huske så mye. Jeg brukte mye penger på strippeklubber og sånt. Og så husker de ikke noe. Så tenkte jeg, jeg kan ikke ha det sånn. Det er ikke noe moro. Jeg må i hvert fall huske det. Det var sånn jeg tenkte. Jeg må i hvert fall huske hva jeg har gjort. Og så tenkte jeg, ja, men kanskje jeg skal prøve kokain.
03:27
Fordi du har hørt at det... Hvor kommer den inspirasjonen fra? Er det noen som tilbyr deg det, eller er det bare en...
03:36
Vi lærer jo om stoffenes natur og virkning. Og jeg forstår jo at det har vært ganske fort at kokain har den effekten av at det damper de negative tingene på alkohol.
03:50
Blant annet kan du drikke mye mer. Du blir ikke full og forblekkert på alkohol hvis du har nok kokain. Det var motivasjonen for å få fasten tilbake.
04:01
For det er viktig her. Min drivkraft var ikke rusen i seg selv. Min drivkraft var fasten.
04:08
Hvordan opplevde du å ta kokain første gang?
04:12
Det var helt fantastisk.
04:15
Kan du beskrive det?
04:17
Det var som om tusen resebiler kjørte om kapp i kroppen min. Og alle kom først i mål. Og jeg skjønte at jeg hadde fått festen tilbake. Det er det som kjønner.
04:29
Og jeg tenkte, hvorfor all verden har ikke gjort dette før?
04:33
Da var du fremdeles politimann.
04:35
Det var 18 måneder før jeg ble avslørt.
04:37
Hvordan går du fram for å skaffe deg kokain første gang?
04:40
Hva har du beskrivet den første... Jeg våkner en morgen etter å ha vært på en strippklubb. Det var torsdag. Jeg må få festen tilbake. Litt hangover, men ikke vondt. Jeg ble ikke så fyllesyk.
05:08
Og så bestemmer jeg meg for å gå til en bar i Vika. Der vet jeg det er gambere celler. Balkantorpeder celler også, men de er ikke så hyggelige. Altså de er jo hyggelige for meg, men hvis du kommer skjevt ut så er de ikke så hyggelige.
05:22
Hvem sa du det da?
05:23
Balkantorpedoer da.
05:26
Selv om du hadde erfaring med å være nede i...
05:29
Ja, men gamle barn var hyggeligere. Jeg går til Barevika, ikke så langt fra Akerbrygge. Jeg klær meg i hvit høyhalset genser, matrosjakke. Jeg tar med meg politiskilt på magen, en halv sånn tilfelle jeg blir oppdaget for dere sier at jeg er på jobb.
05:56
For det lurte jeg litt på nå. Hva gikk gjennom hodet ditt? Tenkte du at hvis dette blir avslørt, at jeg går og kjøper kokain, og det blir avslørt at det er en politimann som gjør det, det ville være en helt krise. Tenkte du det?
06:14
Nei, jeg tenkte ikke på det hele tatt. Den tiden der tenkte jeg ikke på det hele tatt.
06:22
Du går mot denne barn med høye halser og genser?
06:24
Pappas barn er nomen, som jeg hadde fra Koso. Politiskilt? Politiskilt, håndhjern, tilfelle. Det er fint vi kan le. Det er helt tragisk, men sånn var det.
06:40
ser jeg en kjøperminull, og så ser jeg en gabber sitte der, så tenker jeg bort til han. Jeg var trent i var naturlig, jeg var ikke nervøs for det. Gå bort til han og spør, hei, kan jeg sitte med ned? Jeg husker ikke om jeg var på norsk eller engelsk. Men han har snakket en sånn gebrokken norsk eller engelsk om hverandre. De snakker veldig godt engelsk. Så jeg er sikker på engelsk er tiltruttet. Men det er mange som snakker norsk også.
07:02
Men om jeg kan sitte med ned, så spør jeg, ja, det var jeg gitt, og spør om han har kokka inn.
07:10
Ja, han har det. Så han noen politiskilter ut da? Nei, det var skjort. Det var jo bak under programmet. Ja, ja. Han ser jo litt rart med første, liksom. Det er jo avslappet å finne. Ja, ja, han har det.
07:24
Ja, vi gjenkjøper.
07:25
Hva betalte du da?
07:28
Jeg betalte kun 800 kroner. Jeg sier til ham at jeg ikke vil ha det her, for jeg tenkte det var dårlig stoff. Det var alt for billig. Så er det ikke aktuelt. Jeg vil ha ordentlig stoff. Det var enda mer troverdig.
07:43
Nei, nei, garantert deg dette er bra, sa han. Dette er mitt. Jeg garanterer deg. Fikk jeg telefonnummer hans, ringte det, så at det var riktig. Så fikk han mitt. Og så sa han, hvis ikke det er bra, så får du pengene tilbake.
07:55
Men ok, du har politiskiltet på innsiden, men hvis noen hadde hørt hva du gjorde der, du tar jo initiativet overfor han gambjeren der, og det har jo ikke politiet lov til.
08:08
Det er jo provokasjon. Det var en ren kjøpssituasjon.
08:13
Hvor mye kjøpte du? Et gram. Et godt gram.
08:15
Ordentlig gram.
08:17
Hvor tok du med deg?
08:19
Hjem, hakket opp. Jeg tenker om ikke det virker. Tenker om ikke det virker på meg.
08:26
At du har blitt lurt? Nei.
08:28
at ikke det er noe effekt. Det er ikke det folk skryter av. Jeg tenkte ikke så mye på hva folk hadde sagt om det der skryter. Det husker jeg ikke. Det var mer det. Tenk om ikke det virker. Det er ikke alle biter på. Jeg husker jeg tenkte første gang om alkohol.
08:44
Tenk om ikke jeg får den greien som de andre har.
08:54
og så går det 10 sekunder og så bare 15-20 sekunder og så skjønner jeg bare litt tilbake du hakker det opp ja, med politikilte ok, men la du det på speil?
09:09
en tallerken hvit tallerken hvit pulver på hvit tallerken ja, du ser kristallet og så hvordan fikk du det?
09:18
tusenlapp, rullet sammen og sniffer det sånn som jeg ser på film Og så skjønner jeg bare at det var helt ubegrunnet å tenke at det ikke skulle virke.
09:30
Og så går det tidsskolen?
09:31
Så tenker jeg bare, hvorfor har jeg ikke gjort dette før?
09:33
Og da er vi til neste andre vendepunkt i livet da, på en måte.
09:37
Ja, klart det er det. Jeg hadde det sånn første gang jeg prøvde sånn ordentlig amfetamin og så, og tenkte at, wow, jeg ble støttsklare på det liksom. Jeg var kjempeskarp.
09:47
Når skjer det da? Nei, det er mange år senere. Da har jeg vært i fengsel.
09:52
Nå har du politimann. Når er vi i 34 år, var det du sa?
09:58
Ja, det er oktober 2004.
10:02
Ti dager før kokain for første gang. Ti dager før brannslået inn i Københallen. Hva skjer nå?
10:09
Nei, det som er greien er at jeg fort får venner i festemiljøet. Og jeg blir av en eller annen ufattelig grunn så plutselig så har jeg venner på, jeg har modellvenner, veninner, strippeklubbveninner, fotografer i Oslo, dørvakter.
10:33
Dette er et venner du har fra før?
10:36
Nei, nye venner. Nye venner. Gjennom rusen. Partimiljøet.
10:42
Og de vet at du er politi?
10:44
Etter hvert så vet en del det.
10:49
Og det er jo hele greien her. Hele poenget med å si det er at det var en sinnssyk rus. Å komme inn i et sånt miljø. Og for meg var det ikke rusen i seg selv først som var drivkraften. Det var festen.
11:03
Det var det rusen gav, eller det dette gav, som var min drivkraft.
11:10
Har du vanlig politilavn?
11:12
Ja.
11:13
Hvordan finansierer du det? I begynnelsen er det jo relativt rolig. Men av en eller annen sinnssyk, først så får jeg litt penger av min bestemor.
11:29
Og så i tillegg så gambler jeg. Når jeg bruker kokain så må jeg toppe det. Dette er ikke så vanlig heller. Veldig mange må toppe det, og det er ofte et pengespill. Så vinner jeg fra meg. Jeg vinner masse penger. Jeg setter 700 kroner på tre uger jeg har gjort det, og så er jeg 40 000 kroner inn.
11:50
Og så begynner jeg. Og så er det bare sånn at det går en periode. Det er 17 måneder det snakker om. Så det er ikke sånn. Men jeg også har kredikkort. Jeg har Dinersklubb fra Kosovo. Ubegrenset. Jeg kan bruke så mye vil på det korte så lenge jeg betaler neste måned. Eller en visum. Jeg har American Express. Jeg har gullviser.
12:13
Så jeg finansierer det på den måten, og det er jo en del av min historie at jeg ender opp med over 6 millioner i usikkerhjelder til slutt, etter jeg blir rusfri.
12:21
Du har nå begynt å bruke kokain fast, og så har du kommet inn i et nytt miljø som er spennende. Ja.
12:32
Og det er 17 måneder til du blir avslørt. Kan du beskrive de her månedene?
12:38
Da jobber jeg veldig mye som instruktør, og så får jeg tilbud om å dra til Loka-saken, rettssaken i Stavanger, og være en av sjefene for ytre sikring av fengselet.
12:49
Så det gjør jeg jobbmessig frem mot dette i den perioden, og forbereder meg på det. Og så jakter jeg og spaner nokasranene på.
13:01
Og så begynner jeg å dra fest med lengre.
13:05
Jeg begynner å ta fri dager, asprasering, syke med små egendager, karensdager og sånt.
13:17
Det er muligheter for å gjøre mye. Det er fordi jeg jobber mye på skytebanen også. Vi har det ganske fritt. Og så utvikler jeg etter hvert en ganske tung avhengighet til kokain.
13:34
Og så begynner jeg faktisk på slutten å bruke dette også mindre og mindre alkohol og mer og mer kokain. Og da skjer det som skjer med alle. Da vil du begynne å ruse deg alene. Du er ikke så interessert i å gå ut lenger. Og så har du til slutt ikke kontroll.
13:51
Ruser du minst på jobb?
13:54
Nei, allerede. Og jeg har aldri tatt et eneste pille eller et eneste gram. Jeg har hatt masse muligheter til det. Og så spør du, hvorfor gjorde du ikke det? Jeg vet ikke. Jeg hadde en sånn type stolthet. Du vil gjøre det røddig, på en måte? Jeg vil gjøre det røddig, ja.
14:11
Riktig. Men hvordan var det å jobbe som politi?
14:16
Slitt. Det var slitsomt. Nå du har dratt festet i fem dager. Skal jeg fortelle mitt? Gjerne.
14:30
Har du hørt om han skulle trappe ned på kokain?
14:33
Nei. Det er vitsen. Vitsen er det. Det er ikke noe mer. Bra dere ikke lo. Det er kun folk som har brukt kokain selv over en tid som forsvarer vitsen. For eksempel, du har ti gram igjen. Jeg skal bare bruke til klokken tolv, og så skal jeg legge meg. Glem det.
14:59
Glem det. Ja, men jeg skal på jobb klokken kvart på syv. Nei, ingenting å si. Så til slutt kunne jeg ikke ta mer frid og måtte møte. Jeg hadde gjerne sovet i to timer. Ikke kunne drikke kakahol, for det ville lukte. Du blir jo helt på tupper. Det er slitsomt og det er tungt.
15:21
Men jeg fikk det til da, på en måte.
15:24
Du beskrev den første gangen du testet dette som om det var 1000 resebiler som kom i mål.
15:33
Som kjørte om kamp i kroppen min og alle ville til mål samtidig.
15:38
Etter å ha drev på med dette her i nesten to år.
15:44
Kokain funker hver gang. Du får en toleranse for det også.
15:52
For meg, og jeg ser det også på mange av de guttene veiledere, man bytter til slutt ut alkohol med mer og mer kokain.
16:00
Og det som kanskje ikke alle vet, det er at det er sniffingen som gir disse sykosene mest. Hvis du bruker det på andre måter, så får du ikke så mye av den type ting.
16:14
Hvordan kan man gjøre det?
16:15
Røyker du for eksempel krek?
16:18
Gjør du det?
16:18
Nei. Min greie er bare sniffing. Jeg digget det så inn i hampen.
16:25
Men fikk du holde på med dette her?
16:30
Hadde du noen som du betrodde deg til? Hadde du noen som prøvde å stoppe deg på noen tidspunkt?
16:35
Nei, min kjæreste. Det var slutt med kjæresten før jeg begynte å bruke.
16:42
Som ikke har noe med henne å gjøre. Det var bare en mulighet.
16:45
Nå var jeg alene, så da kunne jeg bruke. Jeg hadde feil leilighet på Frogner. 75 kvadrat. Leilighet til 10 millioner i dag. Som jeg eide.
16:54
Jeg betalte 2,2 millioner for den for veldig mange år siden. Å komme inn i det miljøet og miste fullstendig kontroll. Men hva tenkte du selv? Var dette her helt tipptopp? Eller tenkte du at dette burde jeg ikke gjøre? Nei, det kom jo en periode da jeg tenkte at dette kan ikke jeg fortsette med. Og så tenkte jeg, men hvorfor? Hvorfor kan ikke det?
17:21
Jeg har ingen jeg er redd for å skuffe. I den perioden raknet det. Hadde ikke jeg blitt oppdaget, så er det bare fortsatt.
17:32
Var du bekymret for å bli oppdaget?
17:35
Ikke før jeg blir opptaket. Da gir det jo mening det med at du ikke hadde noen å skuffe på. I det minste, selv om du ikke hadde kjæreste og foreldre og sånn, du var redd for å skulle opptaket, så er jo arbeidsgiveren da. Men det var heller ikke noe du gikk og ikke mener. Blir man liksom likegyldig?
17:55
Ja. Du blir jo ekstremt egoistisk. Du blir manipulerende. Dette er ting som er viktig å snakke om når det kommer til rus, men som veldig få vil snakke om. I Norge er det ikke rusmidlet som er problemet. Det er jo alt rundt det og forbudet som er problemet, men det er ikke sant. Det blir jo noe i rusen. Du blir løgner, du blir manipulerende, du skal skjule deg.
18:21
Og det er jo for en overlevelse for å få lov til å kunne russe seg. Og du vil jo ikke bli oppdaget, for det er jo skamfullt. Så du begynner jo ganske fort. Og det å miste fasaden var jo umulig for meg den gangen. Jeg kunne ikke snakket om det som sier nå. Jeg ville jo blånektet. Det å miste fasaden på den måten er jo ikke mulig. Fordi jeg var ikke der i livet. Så jeg hadde ingen tanker rundt å bli oppdaget. Jeg hadde ingen...
18:49
Ingen tanke av det.
18:50
Som politimann som også er narkoman og vikles inn i dette miljøet, så er du jo ekstremt utsatt for å bli utpresset da. Når de folka du henger med vet at du er politimann. Men det er ikke sånn at noen kommer til deg og bare... Nei, jeg tenkte ikke på det.
19:11
Jeg var ikke med den type folk enda. Plutselig får man tilbud for folk å vite om...
19:25
Kommer dørvakta for meg fra Gudbrukeløy og sier hei. Hvis det er noe jeg kan gjøre for deg, så bare gi beskjed hva som helst. Hvis du begynner å handle på de tingene og begynner å ta tjenester for sånne, da begynner du. Da har du et problem.
19:43
Du opparbeidet en god del gjeld. likevel gjennom denne perioden, penger som skulle betales tilbake. Men det var til mer ryddige tilbakefinger.
19:55
Lånt aksjekjøp, du blir jo stormannskal. Altså kokoin, du blir jo fullstendig, du blir jo stormannskal på kokoin. Så jeg lånte penger til aksjer, jeg kjøpte jo over evne på leiligheter, brukte jo alt for mye, brukte kreditkort, og så går jo dette her en periode.
20:11
Men du skyldte ikke penger til folk som kom for å knuse kneskålen i deg? Nei, det var institusjoner, banker og sånne ting. Du blir avslørt. Fortell hva skjedde.
20:25
Det er en opptredning til dette. Det er først en episode i Bergen. For da har jeg funnet ut at jeg kan ikke fortsette med dette. Så jeg selger leiligheten i Bergen. Har permisjon fra Noka-saken. Men jeg selger leiligheten i Oslo. Kjøper meg et tomansbolig i Bergen. Og en liten leilighet på Vika og Oslo. Og så... Jeg er litt usikker på hva jeg skal fortsette med. Jeg skal fortsette jobbe i Oslo. Jeg søker den stillingen i Bergen, vil innstille seg nummer to, faktisk, på Askøy. Litt sånn i tenkefasen på hva jeg skal gjøre videre.
20:56
Men jeg skal ned igjen til NOKAS først. Det er det som er planen. Antisaken.
21:02
Og så tenker jeg, så flytter jeg. Når jeg flytter fra kokainproblemet, tenker jeg skal gjøre. Så flytter jeg til Bergen, har jo den ledigheten, men jeg har jo en backup i Oslo.
21:11
Og så drikker jeg mer. Begynner å kjøpe masse dyre vin og drikker masse. Og så begynner jeg, derfor sier jeg, skal du slutte å bli kokain, så må du slutte å drikke alkohol. Ferdig.
21:24
Så det eneste jeg tenker på er, når jeg drikker, hvordan får jeg ta kokain? Så finner jeg ikke det i Bergen. Så jeg begynner å tråle gaten og bli full, så havner jeg i en heftig situasjon i Bergen.
21:35
Etter en sånn, jeg har vært på en bar, jeg har vært på en sånn tributkonsert til ACDC. Jeg har hatt det egentlig ganske kjekt, Og bli kjempefull. Og så havner jeg i en kjempe slåsskamp med 8-10 stykker. Og får bank. Dere mot 8-10?
21:53
Ja, får bank. Det husker jeg. Og jeg blir fornærmet. Jeg får gjerne, synes jeg. Knokker i ben og sånn etter hvert viser det seg. Jeg blir fornærmet, og så drar jeg til politiet i Bergen og sier, da jobber jeg i Oslo. Så møter jeg gamle kollegaer fra Bergen og sier, vi må ta disse, da kommer jeg hjelpe meg å finne disse her. Og så gjør de det. De blir med meg ute og vi ser etter dem. Men det husker jeg ikke mye av. Du tar samme kveld. Samme kveld. Kjempefull.
22:22
Og så...
22:24
finner ikke vi dem, og så har de da visst nok slått på meg av på Bergen politistasjonen, og så har jeg da visst nok gått løs på et buskur.
22:35
Ja. Og så ble jeg pågripet, og satte fyller resten. Du har gått løs på et buskur. Ja, det er det som, det har jeg jo gjort da, jeg husker ikke det, men. Og så ble jeg tatt inn i resten, og i denne resten, så ble det i min lomme funnet 0,2 gram amfetamin i sølvfoliet.
22:55
Som jeg ikke har peiling på hvor det kommer fra, men vi trenger ikke være kjempe rakettforskere for å si at det er masse synligvis i sammenheng med den slåskampen.
23:04
Må det ha, sant? Men du husker det ikke? Nei. Men jeg husker slåskampen av folkene og sånn, men jeg husker ikke, jeg har noen svake flashback på toalettene og sånt. Kanskje jeg bare har gått og tatt noe?
23:15
Kanskje, mest sannsynligvis.
23:17
Tok du noe særlig antetamir?
23:18
Nei, aldri prøvd.
23:20
Nei.
23:21
Så jeg er clean. De tar blodprøver og alt. Det blir kjempe stor hei selvfølgelig. Det blir rannsakkelse på hotellet jeg har bodd på Inoka, Sista Vanger. Og det blir rannsakking både her og der og hjemme. Men det er jo ingenting. For jeg har jo flyttet. Jeg har faktisk gjort et ærlig forsøk på sluttet.
23:37
Og kuttet. Så jeg er helt clean. Jeg har ikke brukt stoff på mange, mange uker. Det kunne jeg ha kommet meg under.
23:44
Hvor mye var det? 0,2 gram. 0,2 gram har havnet i lomma av en eller annen åsak.
23:51
Mest sannsynligvis har jeg tatt og lagt det der.
23:54
Så den er på en måte...
23:56
Men jeg vet ikke. Poenget er ikke det. For jeg vet jo hva jeg har gjort. Så når jeg blir konfortert med dette dagen etterpå, så er det som at noen tar vekk et tepp under meg, og jeg bare faller i et svart... For jeg vet jo hva jeg har gjort. De vet ikke det. Jeg vet jo hva jeg har levd i 17 måneder, hvilket dobbelliv jeg har levd. Så alt dette er jo sånn, og jeg er jo hangover og banket og hjernerystelser og bruker i bena. Så jeg blir jo fryktelig sammenlignet redd. Men egentlig, det kunne komme unna.
24:26
Men det som skjer er at jeg drar til privatlegger, blir konsultert gjerne til seg, brokner i bein, får hundreparlager i Forte, og så drar jeg til Oslo. For hos meg.
24:53
Og det gjør jeg. Jeg drar til den leiligheten i Vika, og så har jeg gått tomt for kokain. Det husker jeg ikke. Jeg husker ikke at jeg har gått ut av den leiligheten. Men jeg har tatt sovetabletter, palerginforte, alkohol, og så har kokainet sluppet, og da er det blekkert. Det er det som skjer. Og jeg kommer til meg selv i rundkjøringen på Soljeplass i Oslo. Det er holkefjøret, skikkelig holkefjøret, sånn som det kan bare være i Oslo. Trikkekinner, glatt. Og jeg er midt i denne rundkjøringen og holder på å kollidere med en trikk.
25:25
Og så ser jeg at politiet er bak meg i det blålystige sirener. Og så sitter kokainvilleren min med siden av meg. Og så tenker jeg, jeg må kvitte med mann. Det er eneste jeg tenker. Ingenting. Jeg må kvitte med meg han. Og så tror jeg sikkert at da skal det være greit.
25:39
Det er det jeg tenker sikkert. Så du sier kvitter med han?
25:43
Ja, han må ut av bil. Jeg må klare å hive han ut av bil, ikke politiet tar han. For da blir jeg avslørt. Jeg tenker ikke det gruset. Jeg bare tenker, jeg må jo kvitte med meg han. Så skjer det når to trikker møtes. Det blir sperret. Jeg klarer å hive meg mellom de trikkene. Sånn at politiet kommer ikke forbi. Så hiver jeg fra handen ut, og så får jeg blekket ut. Og så fortsetter vi opp i ambassadestrøk. Jeg husker ikke det, men det må vi ha gjort. Og det blir jo senere dømt for å ha bulket syv ambassadebiler.
26:14
Ja. Pakistansk og indisk ambassaden.
26:17
Oppe i Parkveien.
26:18
Ja, ja. Så der har det vært en forfølelse om biljakt.
26:22
Så du ikke husker så mye av?
26:25
Nei, jeg husker at det er et stort smell, så jeg tenker at de skyter på meg, men det er jo ruten som knuser bak. Og så kommer etter meg selv på et eller annet tidspunkt, ikke mye av meg som tenker, jeg må kvitte meg med disse. Jeg må kvitte meg med voldiet. Og jeg vet jo hvordan jeg skal gjøre det. Jeg kjører opp til et byskruss, stiller meg der. Jeg vet at de vil komme ut bak, prøve å komme frem og pågrippe meg, så skal jeg kjøre på rødt lys. Og da kommer de til å avbryte.
26:52
Hvordan er det å være politimann som blir jakta på politiet?
26:57
Jeg husker ikke så mye, men det er jo et mareritt.
27:01
Er det en fordel?
27:05
Hvis du tenker rent taktisk og teknisk på det, så er det en fordel. For jeg vet jo hva jeg skal gjøre. Jeg driver jo med dette. Så jeg vet jo det at jakten blir avbrutt i det jeg kjører på rødt lys. Så blir jakten avbrutt. I Bygdeallé, trafikert område. Jeg husker at det passerer biler foran og bak. Men jeg kommer ikke bort i noen biler. Jeg husker tuting. Så klarer jeg å stikke av. Og så slenger jeg bilen fra meg i nærheten av Vika.
27:35
Det er ikke vi så langt fra Vika.
27:38
Og så har jeg gått opp i den leiligheten og sovnet.
27:40
Hva skjer dagene til?
27:42
Nei, så våkner jeg noen timer senere, og så kjenner jeg, tenker jeg, jeg har det helt forferdelig. Altså, jeg er helt forferdelig inni meg. Og så tenker jeg, to tidligere tenker jeg om jeg har drømt, men så ser jeg på telefonen, så ser jeg at jeg har ikke drømt om 100 ubesvarte andre opp. En telefonbeskjed fra min divisjonsleder, som var den eneste mannen som kunne knekke meg. Den jeg hadde mest respekt for i hele verden, og som hadde hjulpet meg til å få den jobben i Nokas i Stavanger, som var langt over min paygrade.
28:20
Men jeg var flink. Han anbefalte meg uten at jeg spurte. Jeg fikk den jobben. Og så sier han det, hei Ronny, jeg trodde du var i Bergen, du må kontakte meg, bilen din i Oslo, du må kontakte meg så vi er fornøyd til dette. Og da klarer jeg ikke å ligge lenger. Så da legger jeg kortene på bordet, så henter jeg meg, tar blodprøver, og da vet jeg, da er jeg avslået.
28:45
Du gjør deg frivillig nå. Du vet at du kommer til å bli avslået.
28:47
Jeg vet at jeg kommer til å bli avslået.
28:50
Jeg kunne selvfølgelig ha sagt av bilen med Vastjone. Men tenker du at nå tar du et bevisst valg fordi du vet at du trenger hjelp? Eller vet du bare at det er ingen vei tilbake?
29:01
Jeg klarer ikke lykke til han. Så enkelt er det.
29:04
That's it. Det er den stoltheten. Jeg klarer ikke lykke til han.
29:08
Jeg vil ikke lykke til han.
29:09
Hvordan var reaksjonen din da?
29:11
Nei, siden det har jeg ingen kontakt med politiet lenger. Det blir jo brutt. Noen uker senere, så er jeg nede og har et avhør med politiledelsen i Oslo. Jeg skjønner jo at jeg kommer til å bli rett sak, og jeg blir jo senere fradømt retten til å være politimannen. Så da blir jeg på mange måter, jeg får tilbud om hjelp faktisk. Jeg får tilbud om hjelp. Psykiater fra Tyskland.
29:39
Eller Østerrike, jeg tror han var fra tysk land, snakket tysk. Han har langt samtale med meg.
29:46
Han har noen erfaring med dette, for de har ingen som har erfaring med dette. I Europa var det ikke så uvanlig, faktisk. Forstod jeg. Og der ser det også som en yrkeskade. Men i Norge ser det ut. Så jeg håper at de har spurt meg hva vi kunne gjort herned. Jeg håper de tar meg til et foredrag neste år. Det de kunne gjort var å behandle det som en yrkeskade. Og kanskje det kunne, kanskje det kunne hjulpe. Kanskje. Jeg vet ikke, men kanskje.
30:18
Men det skjer ikke. Så etter det så er jeg rusavhengig og kriminell og blir mer og mer kriminell og mer og mer rusavhengig.
30:26
For det blir ikke bedre etter det her? Nei, det blir jo mye bedre.
30:30
Hva var reaksjonen fra kollegaene dine?
30:33
Nei, jeg vet ikke. Men jeg har ikke snakket med, antar fordømmelse, sjokk.
30:38
Du legger da bare...
30:41
Alle vennene er vekk i mange år. Jeg har kontakt med noen i dag.
30:46
Men det er borte.
30:47
Hvor fort går det fra dette til du begynner å bruke sterkere russmiddel?
30:52
Kokain er jo noe av det sterkeste som finnes, men jeg bytter russmiddel. Nei, det går ganske kjapt.
30:59
Det har med økonomi å gjøre. Det har med virkningstid å gjøre. Jeg ønsker et lengre virkning. Aftermin virker jo lengre. Og så er det også sånn, så begynner jeg etter hvert å ha vært i fengsel. Zont, for jeg blir jo tatt for... Begynner på Handelshøyskole i Bergen. Kommer inn på Handelshøyskole i Bergen. Begynner å smugle kokain. Blir avslørt en gang til. Smuklet kokain? Jeg fikk ikke tak i kokain i Bergen. Så da måtte jeg sette det opp selv.
31:30
Og så måtte jeg ha en inntektskilde for å finansiere egenbruk.
31:33
Da dro du utenlands?
31:36
Da tok jeg kontakt med min dealer i Oslo.
31:39
De tok kontakt med meg og lurte på hvor jeg var blitt av henne. Jeg var en god kunde. Så sa jeg det i Bergen. Akkurat sånn tenkte jeg. Om jeg ikke ville kjøpe noe, så ble jeg litt lei. I første gangen dro jeg faktisk med fly til Oslo. Hentet fem eller ti gram. Da var det ikke sikkert kjekt på samme måte som det er nå. Jeg hadde de lommene da. Jeg kom i hvert fall gjennom. og hentet på Gardermoen, og råd hjem til Bergen.
32:08
Ok, så innlands smugning, snakket om.
32:11
Og så ble det mer mas, og så tenkte jeg, jeg ble litt lei, så sa jeg, ja, men kom med 50 gram til Bergen, skal jeg kjøpe det, bare få et pris for det. Jeg har 35 000, det er jo superpris. Hvis det er bra stoff, kommer de til Bergen? Jeg tenkte, da gidder de ikke, for de gidder ikke å komme til Bergen med 50 gram. Men det gjorde de.
32:30
Så de troppet opp på døren min, tre stykker, Beste stoffet er noen gang pure rent. 100% rent. Rosa farge. Og de ville ha meg som seller i Bergen. Og da tar du helt av.
32:47
For meg. Jeg får folk til å selge. Men i den gangen var det dritvanskelig å selge. Det var så lukket. I dag ville det vært katastrofe. For jeg ville jo vært kjempedealer. Den gangen var det amfetamin i Bergen. Amfetamin i heroin. Og kokain var et veldig lukket miljø. Jeg kommer ikke inn i det. Heldigvis kanskje. Men jeg får jo solgt litt på en måte og bruker masse kjøl.
33:16
Og så begynner jeg å sette opp fordi det er for dyrt, altså hvis de vil ikke levere på den måten så jeg begynner å sette opp. Kjenner noen som driver med bilimport, de henter biler i Oslo, så henter de koka inn for meg samtidig. Gambling, driver du med det fortsatt? Jeg har ikke penger å gamle for. Nei. For nå begynner jeg, nå har ikke kreditkortene lenger, de sparret.
33:36
Jeg har ikke penger til å gi innsats. Hva skjedde med leiligheten i Oslo? Har du solgt den? Den har jeg solgt og kjøpt i Bergen og Vika.
33:45
Så den i Vika leier jeg ut. De designerer har tvangsolgt uten at jeg får med meg det.
33:52
Det høres helt teit ut, men sånn er det. Jeg har ikke peiling. Jeg vet ikke engang om jeg har fått penger fra han.
33:56
det er helt sant, men det er sånne ting som man må jeg kunne forfølte, sjekket med bordetslaget har jeg fått penger, hvor ble det satt inn hen men det er sånn hvor mye tid skal du bruke på fortiden på et eller annet tidspunkt, hvis du skal videre, sånn som jeg har gjort så må du sette strekk, og så må du bare derfra, ferdig
34:16
Dette har eskalert voldsomt over en periode.
34:22
Når går du utenfor? Du har jo på en måte gått utenfor allerede, men når topper det seg for deg?
34:30
Da endrer jeg miljøet. Da kommer jeg til Bergen, så er det et helt annet miljø. Jeg kommer ned i et rusmiljø.
34:35
I Bergen som er helt annerledes. Jeg begynner å vankes såkalt avhengig, altså folk som er rusavhengige både på, jeg blir mindre salutiv, det er ikke så viktig om de bruker heroin eller amfetamin. Jeg bytter til amfetamin.
34:50
Spørsmålet, gikk du selv rundt inn i gårdsparken?
34:53
Nei, ikke da. Jeg visste jo hvordan det var det. Da var det ikke stor sjans å bli oppdaget.
35:00
Så det gjorde jeg ikke. Mange år gjorde jeg ikke det. Jeg har kanskje bare vært inne og sparket det et par ganger. For da var jeg helt disparat etter for takk.
35:10
Jeg ble oppdaget med denne smugglingen. Jeg mistet plassen på Handelshøyskolen selvfølgelig. Jeg gjennomførte noen eksamener, men jeg ble avskedet under det faktisk. Jeg havner i fengsel, kommer jeg ut og begynner å bruke sprøyter. Jeg treffer en jente som lærer meg å bruke sprøyter, og da er det et annet game. Det er helt annet rus.
35:35
fantastisk sterk. Og det var en stund? Nei, det var lengre hvis jeg sniffer det. Det er mer enn tenst.
35:41
Men du har ikke den toppen. Det kommer an på ikke godt stå før.
35:46
Ren amftamin var mye lengre enn dårlig amftamin eller metamftamin.
35:51
Men i inisering går det jo fortere, altså for at du får den toppen, og så blir du jo vant, så skal du, så lenge du klarer å sniffe det på en måte, så har du en litt annen kontroll enn hvis du begynner å skyte deg.
36:04
Det er to forskjellige ting. Så da begynte du å ta amfetamin?
36:10
Intraminøst.
36:15
Ja. Ok. Er dette det laveste punktet
36:18
Det laveste punktet er rett før jeg kommer i behandling. Uansett hva du kan si, jeg er vant til å være i miljøer der vi støtter hverandre, vi tar vare på hverandre, vi beskytter hverandre gjennom livet, om så er, fra utlandstjenester og sånne ting. At vi er villige til å gå i krigen for hverandre. Og så kommer jeg inn med den samme typen forventninger i et rusmiljø. Sånn funker det ikke.
36:40
Det er ikke sånn.
36:44
Så jeg går på noen smeller i forhold til naiv. Jeg skal beskytte folk, jeg skal ta vare på andre. Jeg havner i konflikter med folk som har veldig respekt og farlig rusmiljø i Bergen. Så oppdager jeg at de var ikke så tøffe. De var veldig tøffe inntil du møtte opp eller konfronterte dem. Da var ikke de så tøffe lenger. Så blir det en rusere, på mange måter. Og så klarer jeg å ta vare på meg selv over tid. Jeg tar vare på andre, og så mister jeg alt det.
37:15
Jeg må fortelle på denne måten, for dette er poeng i det. Så kommer jeg til høsten 2011, og da er jeg ikke i stand til å ta vare på meg hverken selv eller andre. Jeg havner på masse overdoser, mest sannsynligvis begynnelsen på fentanyl. Jeg tar piller, får sånne helt ute. Det betyr precis at det er heroin-overdoser, men jeg bruker ikke heroin.
37:36
Ergo fentanyl.
37:38
Hvor bor du da? Jeg bor mer eller mindre på gaten. Til og fra hospice. Akkurat nå har jeg tilhold i en leilighet uten varmt vann, uten toalett,- i en kebabkjøp i Bergen. Jeg er ikke i stand til å være på meg selv.
38:01
Jeg bestemmer meg for at jeg får mye juling, for jeg er svak. Jeg er mest opptatt av å ha nok rus, sammen med hva det er. Jeg bestemmer meg for at dette er ikke bærekraftig. Jeg kan ikke gå på sånne smeller, det funker ikke. Pluss for stoltheten, jeg var blitt en Øssel-fyr på mitt Østleste.
38:31
Og så bestemmer jeg rett og slett for at jeg vil gjøre hva som helst for å få tilbake respekten.
38:35
Den må jeg ha tilbake, for ellers overlever jeg ikke. Det er en sånn type respekt som du bare forstår hvis du er i et rusmiljø. Som gir en type valuta, som gir deg en kredd. Som er mye verdt.
38:50
For dette skaper, det hindrer deg, altså det gjør at du ikke kommer i trøbbel, du kan leve litt på et rykte, sånne ting, som er kredd i rett og slett mye.
39:04
Ja, er det litt sånn samme type respekt som enkelte kriminelle krever? Du skal respektere meg.
39:10
Ja, helt korrekt.
39:12
Så er det ikke egentlig ekte respekt?
39:15
Nei, men en respekt som gir deg beskyttelse og gir deg fordeler. Ja.
39:20
Det som skjer er at jeg er villig til å gjøre hva som helst, og havner i en episode 2. juledag 2011, der jeg får mulighet til å prøve ut hva jeg er villig til for å få tilbake den respekten. Bor har til å lage i GHB-rus inn og utsiden julaften, Og naboen min står plutselig i døren.
39:53
Han er tidligere knivstukket i magen i nyårsbakken. Han står der i slåbrok, med bandasje på magen, og er illsint. Fordi at jeg, det går en ledning fra hans rom, eller han hadde en leilighet da, fra den leiligheten han hadde, og inn på mitt rom, for jeg hadde mistet strømmen, sikringer, og så går det ledning fra hans inn på meg, og så har jeg knust døren hans for å få tak i den strømmen. Døren hans er pinne ved. Han er illsint.
40:23
Forståelig nok. Han er jo en torpedo-voldsmann. Og vi er venner. Vi har egentlig tatt vare på hverandre. Faktisk. Han har stor respekt for meg. Han vet jo at alle vet at jeg har vært politi. Han er jo selvfølgelig skuffet og sint. Jeg våkner og tenker at Jeg er sikkert både redd og forvirret og alt sånt, men jeg tenker at, ok, hvis du går til angrep nå, så tar livet ditt.
40:53
Det jeg tenker. Og så går jeg mot en knivblokk, og for første år i mitt liv, så skjer det noe sånt, altså på han, han bekker. Om det er fordi han har bandasje på magen, jeg vet ikke. Han bekker, og redder meg fra å prøve å gjøre noe som vil være fatalt, enten for meg eller han.
41:13
En av oss ville vært fortalt for. Eller kanskje begge. Da kommer jeg til meg selv på en måte når jeg skjønner hva jeg var ferdig med å gjøre.
41:28
Senere samme kveld havner jeg på akuttmottaket på legebakken i Bergen. Jeg trodde min mor som har ringt og tipset meg om det. Jeg hadde vært hos dem på julaften. Jeg hadde ikke noe i kontakt med dem, men akkurat da hadde jeg kontakt. Jeg hadde vært der på julaften. Og så drar jeg dit, og så blir det værende der i to døgn. Får ikke lov å være der med to døgn. Jeg får lov å være ett til, jeg får lov å være tre. For de finner ikke behandling til meg. Og så kommer min søster, og hun finner behandling til meg i Vestfold.
42:01
Og det er siste gangen jeg ruser meg.
42:06
Etter det så er selvfølgelig en historie etter det også hvorfor det har blitt sånn og hvordan jeg kom til det. Men det er min siste vendepunkt i sånn sett.
42:18
Du snakket mye tidligere om at du hadde problemer med mellommenneskelige relasjoner. Har det endret seg?
42:24
Ja. Der legger min største endring. Fordi at jeg forstod, altså det var sånn for meg at Så kan vi selvfølgelig analysere det og sånt. Det gidder ikke jeg nå. Men jo verre det var, jo flinkere jeg var. Jo verre krise det var, jo flinkere jeg var. Det var en kjentkjenning. Men jeg var dritdårlig på...
42:51
Jeg var en god kompis, men jeg var ikke...
42:53
God på å behandle folk. Kjæreste relasjoner er elendig. Kjempe sjalu. Alt det som bærer med det. Og da skulle jeg forveksle kjærlighet med å eie. Eller forveksle, ja. Med å ha kontroll, være. Sånn fyr vei. Og det er de tingene som jeg måtte endre for å komme til den plassen i livet nå.
43:19
Er det 15 år siden?
43:21
14 år. Januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august. 8 måneder og noen dager.
43:28
Som du har vært russer i. Ja. Og hvordan er livet nå da?
43:34
I bunn og grunn er det jo fantastisk. Men klart, jeg må passe meg at det ikke blir for kjedelig. Jeg må jo passe på det. Så jeg må finne andre måter å finne spenning på enn før. For eksempel dette. Når jeg har hatt en podcast, så får jeg alltid kontakt i etterkant.
43:57
Det du har sagt har kanskje vært mye andre i mitt liv. Jeg har lest boken din. Du har andret mitt liv. Jeg har ikke gjort det, men de skriver det sånn. Men jeg har kanskje gitt igjen en hard opplevelse som gjør at de kan ta et liv.
44:11
Det er jo vanskelig for mange å faktisk si det du sier, at dette her var fantastisk, at dette her var så bra, eller ikke bra da, men at den rusen ga deg mye positive ting. De fleste vil kanskje si i retrospekt at det var helt forferdelig. Ja, men det var det ikke. Nei.
44:35
Det er kanskje et av problemene med rus og rusfeltet at veldig mange er ikke i stand til å være ærlige. Jeg skal ikke dømme noen på det, og jeg skal ikke si at noen er ærlige.
44:48
Marius, eller det var et dumt navn på grunn av Marius, men Petter da, som går på fest, og som egentlig har en sånn kjipt, han har en pappa som han synes kunne godt brydde seg litt mer om han. Det er ikke derfor han ruser seg på fest, fordi pappa ikke priser om han. Det er fordi han, det er gøy, han vil ha det som festen gir. Men i etterkant, så skal vi jo forklare det med at pappa har manglet en pappa i livet sitt. Det kommer gjerne etterkant.
45:14
Ok, greit, kanskje det er en del av det, men det er ikke derfor, det er ikke bare derfor, og det er viktig å være ærlig om. Viktig.
45:20
Hva er det største du har mistet, eller gått glipp av, i de årene du ruset deg, og jakta på den rusen?
45:36
Jeg er sinnssykt heldig med min kone. Hun er verdens mest fantastiske menneske. Det syns sikkert alle. Men den veksten jeg har gjort med henne er insane. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig. Jeg valgte en kvinne som allerede hadde barn.
46:02
For det var ikke noe snakk om det jeg møtte henne, det var klart det måtte jo være henne, selv om jeg hadde andre ambisjoner, yngre kvinner skulle føde mine barn. Så jeg har kanskje gitt meg det med å få barn, egne barn, har jeg kanskje mistet. Jeg har mistet mange gode år i forhold til økonomi, for eksempel, utvikling sterkere. Jeg hadde jo vært rik i dag hvis jeg hadde hatt, jeg hadde jo det, leilighet på Frogner, og jeg hadde vært kjempe, jeg hadde vært velstående. Har du det? Så alle de tingene der, men samtidig så har jeg funnet noe da. Jeg har funnet meg selv. Jeg vil ikke bli litt kjærlig til noe, men jeg må si det sånn som det er.
46:35
Jeg har blitt en som jeg respekterer. Jeg respekterer meg selv. Jeg er glad av meg selv. Jeg er stolt av meg selv. Kjempestolt. Ikke for den andre jeg har gjort, og for den manen jeg er i dag. Jeg vet at jeg er en bra fyr nå. Og jeg er super, super happy for det.
46:52
Er din historie unik, tror du? Eller finnes det andre som deg? Men tror du det er mange i politiet for eksempel som har kjent på den samme...
47:02
Jeg tror min historie er unik i den forstanden at jeg kanskje har vært i stand til å være så ærlig. Og det er derfor jeg har kunne gjort de endringene jeg har gjort. Rett og slett. Fordi at du er nødt til å være totalt ærlig med deg selv. 100%, ikke sånn litt ærlig. Du må ha integritet. Jeg må vite. Det er ikke hva du tror eller du tror som egentlig definerer min integritet. Det er jo meg som gjør det. Hva jeg vet. Jeg vet om jeg har løyet.
47:32
Jeg vet om jeg har lurt. Jeg er en fyr som har integritet. Jeg lyger aldri.
47:40
Jeg sier ikke alt. Hvis jeg tar feil, så ordner jeg opp det så godt jeg kan. Jeg klarer ikke alltid å leve opp til idealene mine.
47:49
Men hvis jeg er bevisst det, så gjør jeg det. Og hvis jeg feiler, og når jeg oppdager det, så tar jeg ansvar. Og jeg ber om unnskyld. Uansett ved idiot du har vært, hvis jeg har vært like idiot, så ber jeg om unnskyld. Du får ta ditt ansvar. Jeg ber ikke om at du skal be om unnskyld.
48:06
Det er måten jeg velger å leve på, og den måten har bidratt til den endringen, og den endringen er det som er min ny rus, og det som gjør det verdt alt for meg.
48:17
Ok, Ronny.
48:19
Dette er jo en utrolig historie. Og den har du gjort... Du har skrevet en bok. Blålys og kokain. En politimanns vei inn i rusen og ut av den. Hvorfor har du skrevet denne boka?
48:35
Du har like godt svar som hvorfor jeg ble politimannen. Det bare ble sånn. Det ble jo mye snakk om at det var at du burde jo skrive bok...
48:45
Og så bare gjorde jeg det. Og så fikk jeg faktisk kontrakt med et lite forlag. Og skrev denne boken. Og så kom Kage på banen og spurte om de kunne få ut i denne boken. Og så er det blitt denne boken jeg har blitt nå. Som jeg er vanvittig stolte av. Tenker du at denne boken kan hjelpe noen? Jeg håper jo det. Jeg vet jo det. Nå løy jeg. Nå var jeg falsk. Jeg tror det løy. Jeg har fått... Nå skal jeg ikke overdrive.
49:14
Men jeg kan si at jeg har fått 100 pluss minus henvendelser, minst på dette, som sier akkurat det. Det du har skrevet har andret i mitt liv.
49:31
Nå forstår jeg, nå vet jeg hva jeg skal gjøre. Hvis noen spør hvorfor jeg gjør dette, det er grunn.
49:42
Hva føler du når du får høre at du har endret noens liv?
49:47
Jeg blir sinnssykt glad, rett og slett. Det er kanskje den... Nå blir jeg rørt når jeg tenker på det, rett og slett. Jeg blir rørt, og jeg tenker at kanskje det var meningen, at det er grunn, tenker jeg.
50:09
Avhørt er produsert av Batong Media. Redaksjonen vår består av Helge Målvær, Stein Martin Lier, Marius Søvik Bergersen og Lars Kristian Nygaardstrand. Vår assistent på denne episoden er Erik Li Johannesen, og temomusikken vår er laget av Altered States. Hvis du vil høre eksklusive serier fra Avhørt, et og et halvt år før alle andre, gå inn på podmi.no eller last ned podmi-appen. Ansvarlig redaktør i Baton Media er Stein Martin Lier.
50:45
Det startet mot uskyldig, og så ble det bare mer og mer og mer og mer.
50:49
I 2021 blir Thea og Arne kjent over nett. Det starter som et vennskap, og etter hvert blir tonen flørtende. Men så utvikler det seg til et mørkt og kontrollerende regime.
51:08
Han var den snilleste og den slemmeste mot meg i livet mitt.
51:14
Hvordan kunne en tilsynelatende uskyldig nettflørt ende i retten? Avhørt har snakket med både Thea og Arne, som forteller om det som skjedde. Under hans kontroll hører du bare hos Podmy.
